Program

Filler 'n!

Til tross for en fremragende danseopptreden fra Line Kørner Ludvigsen under forestilling D i Olavshallen, sier 15-åringen Filler'n da vi spør henne hva hennes favorittord er.

Med sin moderne ballettdans trollbandt den talentfulle jenta fra Hurdal publikum søndag kveld. Vi gratulerer Line med en klem i det hun kommer tilbake til backstageområdet, og spør henne hvordan det føles. 

- Nei, jeg tenker at det gikk bra, selv om jeg glemte noen få trinn. Men det er jo bare å fortsette.
- Unnskyld, men jeg tror du misforsto. Hvordan føltes klemmen? 
- Å ja, nei, det var jo hyggelig med en klem!

- Hva fikk deg til å begynne å danse? 
- Nei, jeg er ikke helt sikker. Jeg har alltid vært veldig glad i musikk, og jeg har alltid danset litt rundt, så mamma fikk satt meg litt i gang da hun skjønte hvor godt jeg likte det.
Line legger til at hun har danset i nærmere seks år nå, men har drevet aktivt med klassisk ballett de siste to årene. Så hva tenker hun på når hun danser, annet enn å huske trinnene? 
- Det viktigste for meg er at jeg føler meg hjemme, så jeg pleier å forestille meg at jeg er i stua hjemme i huset mitt.

Du har laget dansen selv? Hvor henter du inspirasjon fra? 
- Jeg er veldig glad i TV-showet "So You Think You Can Dance", men alle trinnene i dansen er selvlaget. Det bare kommer til meg, på en måte.
Line forteller videre at det første hun setter i gang med i koreografiprosessen er å sette sammen ideer til trinn med musikk, før hun viderefører dette til et fullstendig produkt. Til dette prosjektet, "The Rose", valgte hun instrumentalmusikk, da dette gjør det lettere å skape sin egen dramaturgi i det hele.

Line forteller også at hun har sitt spesielle rituale før hun går på scena.
- Jeg hopper over stoler. Det roer nervene, svarer Line med glimt i øyet. Hun understreker også hvor viktig oppvarmingen er for henne. Danserinnen kom til sin aller første landsmønstring med rett fra klassetur (hun har tidligere kommet til fylkesmønstringen hele fire ganger), så hun kunne fortelle at hun allerede nå lengtet tilbake til sin egen seng, og det til tross for at hun sover på en nokså komfortabel luftmadrass på gulvet i Trondheim Spektrum. 

Noen kjappe til slutt:
Hvilken bygning ville du vært? 
- Slottet.
Favorittord? 
- Filler'n!
UKM-favoritter så langt? 
- "Tell Him" med Susanne, Daniel og Therese, Noget i orden og Pernille og Oskar. 

Det er tydelig at den smidige frøken Ludvigsen allerede har opparbeidet seg en viss stjernestatus her ved landsmønstringen i Trondheim, for så snart vi er ferdige med vårt intervju, blir hun huket tak i av både filmcrewet og Konferansier-Pål.

Av Ruben M. Aas, Sigurd J. Bræin og Eilert Hasseldal.

Fritt til sist...

... fra Waade og Wist.

De to dyktige frijazzguttene påstod å ha funnet hverandre på nettet og å være lottomillionærer. Det virket nesten for godt til å være sant. 

Freejazz Tribute sørget for en spenstig avslutning på den svært varierte forestilling D i Olavshallen søndag kveld. Til tross for den noe utradisjonelle besetningen med fiolin og trommer, overbeviste nok duoen på 15 og 16 år de aller fleste i salen om at jazz er farlig fengende. 

- Adrian og jeg går i parallellklasse og fant ut at vi delte interessen for musikk, noe som fort førte til diverse jamsessions i Adrians kjeller, forteller trommeslager Ola Wist Holmen. - Vi bor et par hus fra hverandre, og har begge erfaring med musikk og samspill, så det falt veldig naturlig å spille sammen fra starten av. 
- Ettersom jeg kommer fra en musikerfamilie, har jeg tilgang på en del instrumenter hjemme, så det har forekommet en del eksperimentering, da både jeg og Ola trakterer flere instrumenter. Det at valget til slutt falt på nettopp fiolin og trommer, var egentlig veldig tilfeldig, sier Adrian Løvseth Waade mens han smiler jovialt. 

Ved første, andre og til og med tredje øyekast kan guttene virke mistenkelig like, men sannheten er at de har svært forskjellige idoler og inspirasjonskilder. 
- Jeg er veldig fan av Adrians spillestil, men for meg er det viktig å "funke" opp musikken litt, kommer det fra Ola, som viser seg å være innbitt Toto-fan. 
- David Paiche (keyboardist i Toto, journ.anm.) er den største for meg, understreker han. Adrian, på sin side, vier sin hengivenhet til jazzfiolinist Ola Kvernberg.  -Jazz generelt og frijazz spesielt er minoritetssjangre blant norsk ungdom. Vårt mål med UKM-deltakelsen er snarere å få jazzen kjent blant folk enn å bli berømte selv. Ingen vet at de liker en sjanger før de har hørt den. Hvis man for eksempel arrangerer en jazzkonsert i Norge, kommer bare folk som allerede liker jazz, men her får vi musikken ut til Gud og hvermann. Adrian kan legge til at han synes det er litt mye pop og rock ved norske ungdomsscener, og utrykker sin frustrasjon ved å si nettopp det.

Hvor viktig er kommunikasjon når dere spiller? 
- Ekstremt viktig. Vi har noen grooves som er fastsatt, men ellers handler frijazz kun om nettopp fri improvisasjon og energi, på kryss av både tonearter og akkorder. Vi spiller ikke etter et bestemt skjema, og solodelene varer helt til solisten føler seg ferdig. Derfor lytter vi nøye til hverandre, og blikkontakt er selvfølgelig essensielt for å signalisere overganger og slikt. Konferansierene kunne fortelle publikum at dere var både lottomillionærer og værdølinger. Noen sammenheng her...?
 -Lottomillionene er nok en ren gimmick fra vår side, men at vi er fra Verdalen er sant som dagen er lang. Men vi får jo stadig besøk av ivrige tippere fra nabokommunene som er overbevist om at Værdalen er det perfekte sted å levere kupongen. 

Av: Ruben M. Aas, Sigurd J. Bræin og Eilert T. Hasseldal.

Videoer relatert til innslaget

Bilder relatert til innslaget