Fritt til sist...
... fra Waade og Wist.
De to dyktige frijazzguttene påstod å ha funnet hverandre på nettet og å være lottomillionærer. Det virket nesten for godt til å være sant.
Freejazz Tribute sørget for en spenstig avslutning på den svært varierte forestilling D i Olavshallen søndag kveld. Til tross for den noe utradisjonelle besetningen med fiolin og trommer, overbeviste nok duoen på 15 og 16 år de aller fleste i salen om at jazz er farlig fengende.
- Adrian og jeg går i parallellklasse og fant ut at vi delte interessen for musikk, noe som fort førte til diverse jamsessions i Adrians kjeller, forteller trommeslager Ola Wist Holmen. - Vi bor et par hus fra hverandre, og har begge erfaring med musikk og samspill, så det falt veldig naturlig å spille sammen fra starten av.
- Ettersom jeg kommer fra en musikerfamilie, har jeg tilgang på en del instrumenter hjemme, så det har forekommet en del eksperimentering, da både jeg og Ola trakterer flere instrumenter. Det at valget til slutt falt på nettopp fiolin og trommer, var egentlig veldig tilfeldig, sier Adrian Løvseth Waade mens han smiler jovialt.
Ved første, andre og til og med tredje øyekast kan guttene virke mistenkelig like, men sannheten er at de har svært forskjellige idoler og inspirasjonskilder.
- Jeg er veldig fan av Adrians spillestil, men for meg er det viktig å "funke" opp musikken litt, kommer det fra Ola, som viser seg å være innbitt Toto-fan.
- David Paiche (keyboardist i Toto, journ.anm.) er den største for meg, understreker han. Adrian, på sin side, vier sin hengivenhet til jazzfiolinist Ola Kvernberg. -Jazz generelt og frijazz spesielt er minoritetssjangre blant norsk ungdom. Vårt mål med UKM-deltakelsen er snarere å få jazzen kjent blant folk enn å bli berømte selv. Ingen vet at de liker en sjanger før de har hørt den. Hvis man for eksempel arrangerer en jazzkonsert i Norge, kommer bare folk som allerede liker jazz, men her får vi musikken ut til Gud og hvermann. Adrian kan legge til at han synes det er litt mye pop og rock ved norske ungdomsscener, og utrykker sin frustrasjon ved å si nettopp det.
Hvor viktig er kommunikasjon når dere spiller?
- Ekstremt viktig. Vi har noen grooves som er fastsatt, men ellers handler frijazz kun om nettopp fri improvisasjon og energi, på kryss av både tonearter og akkorder. Vi spiller ikke etter et bestemt skjema, og solodelene varer helt til solisten føler seg ferdig. Derfor lytter vi nøye til hverandre, og blikkontakt er selvfølgelig essensielt for å signalisere overganger og slikt. Konferansierene kunne fortelle publikum at dere var både lottomillionærer og værdølinger. Noen sammenheng her...?
-Lottomillionene er nok en ren gimmick fra vår side, men at vi er fra Verdalen er sant som dagen er lang. Men vi får jo stadig besøk av ivrige tippere fra nabokommunene som er overbevist om at Værdalen er det perfekte sted å levere kupongen.
Av: Ruben M. Aas, Sigurd J. Bræin og Eilert T. Hasseldal.
Del på Facebook |
Del på Nettby
Legg til kommentar
